TOJOTANGA CAT RESCUE

30/8-2006: Takkelisten er oppdatert

BEGYNNELSEN

Det hele startet da vi var på en ukes ferie i Puerto Rico i Spania, første uken i April 2006.

Reisefølge bestod av Torill Chr. Johansen fra (N) Tojo Polaris med familie og Lise Egeland (N)Tanganyikas med hennes mor Ingrid Egeland.

Tidlig i oppholdet fikk vi en svart katt på besøk der vi bodde under oppholdet, som ikke ville gå. Hun var utsultet på mat og selskap. Så vi kunne ikke annet enn å gi henne mat. Der og da hadde vi i grunn tatt et ansvar det var håpløst og hjerterått og ikke følge opp, og som endte med at vi tok noen katter med oss tilbake til Norge.

Vår svarte besøkende har nå fått navnet Mossa of Puerto Rico, fordi Lise en gang hadde en svart huskatt, med mye samme personligheten, som het Mosse.

Som dere kan se, har Mossa stygge sår på bakbeina.. Sårene ser gamle ut, men hun har jo ikke akkurat vært priviligert med veterinær behandling tidligere. Det er ikke sjangs at dette kan gro uten hjelp. Det ser egentlig ut som syreskader. Mossa er en riktig hjerteknuser, og det er ikke mulig at hun under noen omstendigheter forlater selskapet sitt. Hun er virkelig som en klegg.. Det er jammen ikke lett å si hva hun foretrekker, mat eller kjærlighet.. fordi hun er VELDIG sulten hele tiden, men å bli kost med og ligge i et godt og trygt fang gjør hennes så utrolig LYKKELIG.

Bilder av Mossa fra karantenestasjonen

Seint en kveld hadde Mossa med seg en vakker Svartskildpadde tigerjente med til oss, som så veldig trist ut, og lei av livet, alltid på jakt etter mat alle steder. Vi kalte henne Tigris of Puerto Rico på grunn av mønsteret. Hun også var utrolig glad for mat og å møte vennlige mennesker som ikke bare viftet henne av gårde.Som nevnt så hadde hun et veldig trist utrykk som gjorde oss vondt å se, som de katte-elskerne vi er. Hun så på oss som om hun sa, "Skal dere VIRKELIG gi meg mat, sånn helt uten videre, hva er haken?" og "Er det så godt å bli kost med?".

Bilder av Tigris fra karantenestasjonen

Siden vi fikk lov til å ha med oss tre reisebur av reiseselskapet vårt, så måtte vi reise fra to utrolig gode hannkatter. Det er Mario, Svart/hvit og Luigi, Svart, med en liten hvit medaljong på brystet. Det var grusomt å måtte reise fra de, det er to ekstremt vennlige og gode gutter.

Kvelden før vi skulle dra, satte de seg standhaftig utenfor balkongdøren, side ved side, og glodde inn vinduet helt til vi la oss. Med en tålmodighet og trofasthet det står respekt av, så satt de der også på morgenen etter og glodde inn, og vi måtte bare forlate de der, for vi skulle hjem. Det synet har forfulgt oss, og vi har ikke kunnet hjelpe for å føle at vi sviktet de.

Da vi kom tilbake til Norge klarte vi ikke å glemme disse hannkattene, og vi forsøkte å finne løsninger på hvordan vi kunne endre det faktum at disse to guttene ikke var de heldige som ble valgt å være blandt de tre voksne kattene vi hadde fått lov til å ha med på flyet, tilbake til Norge. Med tanke på at vi ikke kjente noen i Puerto Rico, sendte vi en mail til veterinæren i Arguineguin og tryglet om hjelp. Så den nydelige veterinæren fikk noen bilder av oss og dro til Puerto Rico og lette etter de. Til nå har hun funnet Mario. Nå krysser vi fingrene for at hun finner Luigi også. Han så på meg(Torill)med et utrolig spesielt blikk kvelden før vi dro, et blikk som virkelig fikk meg til å føle meg som en taper, for jeg visste jo at han ikke skulle få være med. Vi hadde sjekket med reiseselskapet om det var mulig å få med flere bur…men det gikk ikke. Jeg gråter innvendig, og min samvittighet vil forfølge meg til han er funnet. Når disse guttene er funnet, skal vi sende over penger, så hun får microchipet de, gitt de markur og ordnet Europeiske Pass, skaffet flere reisebur og tilslutt sende de med Cargo til Norge.

22.04.06 Luigi er funnet!!
Veterinæren og hennes mor har gjort en enestående jobb i forsøket på å få tak i Luigi. Han var jo "på plass" foran balkongdøren til leiligheten vi bodde, og ventet i følge med Mario. Dette var 5 dager etter at vi reiste. Luigi ble skremt i det han skulle inn i frakteburet , og forsvant, så det var jo bare Mario de fikk med seg på første tur. Derfor ble det mange turer fra Arguineguin til Puerto Rico for veterinæren og hennes mor....for Luigi kom ikke nærmere enn 10 meter, de neste dagene. Det gjorde derimot en annen katt, trolig bror av Mario. Vi matet totalt 4 gutter, men som sagt det var Mario og Luigi som "limte" seg fast i vårt selskap. Disse to andre guttene har vi fått bilder av og gjenkjenner som de vi hele tiden trodde var brødre av Mario, og trolig Beauty sitt tidligere kull. Katten som nå har fått navnet Adrian Of Puerto Rico, har vi fått beskjed om har sittet foran leiligheten, hver kveld de har forsøkt å lokke Luigi til seg. Dette hele nesten to uker etter at vi reiste! Hotellområdet og restaurantene rundt er nå stengt, så de forteller at kattene i området er temmelig rådville....alle turistene er borte, og dermed den største matkilden de har hatt. Den siste broren , han som er til venstre på bildet av Luigi, halter nå stygt forteller de, og er trolig sparket, hvilket de sier er vanlig der nede. De sier også at det er ikke er lett å være katt der nede når turistene forsvinner. Med bakgrunn i at Adrian tydeligvis også ventet forgjeves på at matskålene våre skal komme på plass igjen, fikk de beskjed om å ta med han også. Vi kunne jo ikke annet....

Så etter tålmodig innsats fra veterinæren og hennes mor, fikk de tak i Luigi og Adrian for to dager siden , og de er nå i følge med Mario på vei til Norge. Vi er så utrolig glad for at de tilslutt fikk tak i Luigi, det var en bønn i det blikket hans vi ikke kunne glemme.Den siste broren med haltende bein har veterinæren lovet oss å se etter, for han er nå skadet og har trolig mistet flere av sine egne.Så hun skal se på beinskaden hans og vurdere hvordan det går med han.

Bilder fra karantenestasjonen

Bilder av Beauty, Tim og Tom fra karantenestasjonen

Tom og Tim

Det var faktisk ikke mange trygge plasser å ha kattunger på i det området , så vi skjønte faktisk hvorfor hun hadde valgt et så farlig sted å ha kattungene sine. Kattene hadde ikke lov å være på hotel området og ble skremt vekk straks de ble sett av personalet som jobbet der. Selv vegetasjonen rundt var heller ikke trygg, på grunn av gartneren. Så Beauty hadde ikke noen trygge valgmuligheter til sine små .

Vi forstod virkelig hennes valg av plass, da vi skulle tenke ut hvordan vi skulle få kattungene opp derfra. Det var ikke lett for mennesker å verken klatre ned på hyllen, eller bevege seg på den smale hylla. Vegetasjonen på hyllen var også temmelig tornete, og kattungene lå i en busk et godt stykke bortenfor der vi kom oss ned.

HVORFOR HJELPE

Vi var fanget av vår samvittighet...disse kattene hadde valgt oss, vi kunne ikke involvere oss og deretter glemme de. Vi hadde sagt A og vi måtte bare følge opp å si B.

Vi er fullstendig klar over at det er katter som lider og lever i nød over hele verden, også i vårt eget land., men vi har faktisk her til lands flere gode katteorganisajoner og frivillige som gjør en enorm innsats. Vi er temmelig sikre på at INGEN ville ha hjulpet disse kattene. Livet er også temmelig tilfeldig, disse kattene krysset faktisk våre liv. De er kanskje bare en nål i en høystakk, men vi synes det er utrolig lite produktivt og lite farbar vei å tenke på den måten, skal det bli noe bedre å være en katt i denne verden. Så som nevnt, disse kattene krysset våre liv, og det var ikke mulig å svikte dem, siden de stolte så mye på oss.

De er ikke så mange og kostnadene blir store, dyrlege i Spania, transport til Norge, 4 måneder karantene og veterinærbehandling her i Norge, men lidelse kan IKKE måles i mengde. Husk at all hjelp er god hjelp.

Så dersom flere her i verden hjalp de som krysset deres spor, ville det vært lettere å være katt her i verden.

VEIEN TIL NORGE

Vi var ikke i stand til å forlate Spania uten å prøve å finne en løsning for disse kattene.Så de siste dagene vi var i spania ble det tatt MANGE telefoner.

Vi ringte Mattilsynet og snakket med en meget hyggelig og positiv mann der som sa at så sant vi fikk ordnet Microchip, markur og Europeiske Pass , samt karantene, så var dette ikke noe problem. Vi hadde jo MEGET liten tid før hjemreisen tilbake til Norge, så vi var helt avhengige av å møte på positive og fleksible personer på alle trinn i denne prossesen med å få hjulpet disse kattene. Mattilsynet trenger ofte lengre tid til å behandle slike saker, og Grenseveterinæren som vi ringte først, opplyste at dette ikke kom til å gå på så kort tid, men som sagt denne veldig hyggelige mannen i Mattilsynet var heldigvis ikke offer for tungrodde arbeidsrutiner.

Vårt reiseselskap ga oss også tillatelse til å få ta med tre reisebur på vår flight tilbake til Norge.

Vi kontaktet en koselig Veterinær i Arguineguin som bestilte reisebur fra Las Palmas. Veterinæren undersøkte de, microchippet de, tok markur på de og skrev ut Europeiske Pass.

Vi vil også takke Kathe Høyer(i Merridancers) som kontaktet Hlin Eldon Jonsdottr på Eidsvoll Karantene stasjon for oss. Så vi takker Hlin som ga oss grønt lys for dette på så kort varsel. De ansatte på Karantene stasjonen er fantastisk flinke og de gir kattene det de virkelig trenger...omsorg!!

Vi takker også til Marianne Barbo (in Carrabasset's) som også har et stort hjerte for katter, og som vil hjelpe oss å organisere kostnader og bidrag fra hjelpsomme katteelskere.

En stor takk til FIFE dommer Karina Bjuran, som har et enormt stort hjerte for katter, og som reagerte umiddelbart da hun fikk høre historien, med å være en standhaftig og effektiv ambassadør for disse kattene.

Vi vil også takke Benthe og Arve Prytz (i Arctic Coon's) som med sin tyngde i kattemiljøet, som en av de største opppdretterne i Norge, vil følge på i Karina Bjuran sine spor å være en Ambassadør for disse kattene, de også med et utrolig godt hjerte for katter.

En stor takk til Cathrine Pettersen ( i Lankhmar), som gjør alt webarbeidet tilknyttet denne saken gratis.

Er det noen som ønsker å gi disse kattene et trygt, varig og kjærlig hjem, så vennligst ta kontakt med:

Dersom du skulle ha lyst til å bidra med en krone eller to, så er du faktisk med på å hjelpe disse kattene til å starte ett nytt og lykkeligere kapittel i deres liv.

For norwegian contributors:
Lillestrøm Sparebank
Account no.: 1286.44.58759

For foreign contributors:
DnB Nor - 0021 Oslo
Swift code.: dnbanokkxxx
Iban: NO3912864458759

Benytt banneret vårt for å lenke direkte til denne siden. Slik kan du hjelpe oss med å nå flest mulig med denne historien:

Vi er utrolig rørt over alle positive tilbakemeldinger vi har fått av katteelskere i hele vårt langstrakte land.Det er helt tydelig at Norge har flotte engasjerte kattemennesker med hjertet på rett plass. Det har jo selvfølgelig vært en og annen som har forsøkt trekke "rasisme" inn i katteverden også; "disse pengene kunne jo vært brukt på katter her i Norge...". Jeg vil understreke at for oss har nød ingen geografiske grenser. Hadde vi møtt på disse kattene her i Norge, ville vi selvsagt ha forbarmet oss over de på lik linje som vi har gjort med disse kattene. Vi vil også presisere at vi både har og vil engasjere oss i skjebnen til katter i nød her i Norge også. For oss som hadde kun 1 uke i syden å evaluere situasjonen på, var det helt fremmed å tenke kalkulatorisk på hvor mye deres nød var verdt. Vi syntes også at det er patetisk å sette katters nød her i Norge opp i mot denne konkrete situasjon vi fikk i fanget i Spania. Vi har overhodet ikke snudd ryggen til nød blandt norske katter heller.Vi er også av den formening at det ene ikke behøver å konkurrere med det andre. Så vi syntes det er flott dersom det nå også blir fokusert på kattene her til lands som lever under elendige forhold.I motsetning til disse Spanske kattene vi KUN hadde 1 uke på å skulle, tenke, handle og iverksette tiltak, har man her i Norge hatt og har alle mandager, tirsdager, onsdager osv. til å komme seg opp av sofaen å gjøre noe. Så til alle dere som mener at pengene burde bli brukt på våre "egne" norske katter, stå på!! Dere har vår fulle støtte, for som sagt det ene behøver og må overhodet ikke utelukke det andre. Her er det snakk om katter som lider, uansett grunnen de står på.

Vi og kattene vil takke alle disse hjertegode og kattekjære menneskene som har gitt bidrag til TOJOTANGA:

Pr.22/8

Pr.01.06.06

Pr.15.05.06

Pr.02.05.06

Pr.21.04.2006